Endelig inn til de ville dyra!

Jeg vet at dette er torsdag, og at jeg er rimelig langt etter med blogginga. Men her går det i ett, jeg kan i alle fall oppsummere med at dette er FANTASTISK, til å begynne med!!
Mandag var dagen hvor vi endelig slapp inn. Dagen begynte med food-prep. Vi skjærer ut fem håndflate-store kjøttbiter fra et stort bein, som regel hest eller geit, dette er morgenmat til våre fem geparder. Det er mange flere geparder på Harnas, men min gruppe er heldige og har fått de fem søteste :) De pleier vanligvis å vente ved porten når vi kommer. Når vi går inn blir de ganske ivrige, men er ikke så annerledes enn store katter, som stryker seg rundt bena, og maler utrolig høyt. Vi kan faktisk håndmate dem, fantastisk følelse :) Første gang var selvfølgelig litt småskummelt, jeg prøver å glemme litt at de ikke akkurat er huskatter... Resten av første foringsrunde gikk også veldig bra.


Tirsdag var jeg også på food-prep, dette er viktig å få til riktig, i og med at vi får fort større ansvar når de "gamle" drar, og det kommer nye newbies i morgen.


Onsdag var min første farmwork-dag, og det ble bushcutting for min del. Harnas trenger enda større områder til dyrene, og det innebærer å lage nye beitemarker. Trær må hogges ned, renskes for grener, sages opp i biter, og ryddes vekk. Hardt arbeid! På ettermiddagen fikk jeg gå tur med food-prep hundene. Dette er hundene som holder til i området hvor vi forbereder all maten til dyrene. Det er litt av noen karakterer i den gruppa, og de blir OVERlykkelige når de skal på tur! Men late er de, så med en gang man har kommet litt vekk fra gården går det trått..


Jeg skriver så tastene spruter her, men standby for beskrivelse av en typisk dag på Harnas! :D

Mer venting

Denne gangen på å få gå inn til dyrene... Det skal allikevel sies at det går uendelig mange dyr fritt omkring her, alt fra katter, hunder, giraffer, geiter, strutser til alle slags bukker. Men selvfølgelig vil man raskt inn til apene, gepardene og løvene også :)  Lørdag startet med nok en gjennomgang. For at man skal kunne gå inn til ville dyr, kreves det logisk nok en god del forberedelser, trening og signaturer. På lørdag ettermiddag hadde vi vår første foodprep trening. Dette er noe som gjøres hver dag, det er uendelig med dyr å fore på denne gården! Det innebærer da slakterarbeid (rått og blodig kjøtt), pluss litt mer delikat foring. Vi er fire grupper her, og min gruppe har ansvaret for foring av fem geparder, en gribb, en hauk, en haug med høner og haner, bat-eared foxes, bavianer og en sjiraff. I utgangspunktet fikk da vi stå og se på mens de andre gikk inn til dyrene og foret dem. Først på mandag var newbies klare... Så jeg må si det var litt pining lørdag og søndag, når vi bare kunne stå og se på disse fantastiske dyrene, ikke ta på :P


Søndag var det mer food-prep, og deretter gjorde vi oss klare for Lappanight, etter en omgang baseball. Det vil si 40 frivillige rundt et bål, med pinnebrødgrilling under åpen himmel :) Så vi har det slett ikke verst, det er til og med øl å få kjøpt :P


Mandag var det endelig klart for å gå inn til dyrene, men mer om det følger, for det er ubehagelig å sitte på et steingulv og blogge!
Smakebit, her kommer første skaderapport:
- et stykk kne halvveis ødelagt før avreise
- et stykk verandaleppe etter baseball
- en forstuet finger etter baseball
- en ihjelklemt og helblå finger etter tømming av vannskål på hva jeg gjetter er 50 kilo
- flotte klor på nesa etter babybavianene
- pluss diverse småsår over det hele


Skal prøve å blogge videre i morgen :)

The journey of a thousand miles

Begins with one step. I mitt tilfelle var det spektakulær tryning før avreise. Midt i Storokrysset klarer jeg å snuble i veiarbeid-greier (ja, jeg vet det er meningen man skal gå rundt). Kneet mitt tok av for fallet, og jeg sliter med det enda... Jeg trodde mine første skader skulle komme fra dyrene, men der tok jeg grundig feil. Skaderapport følger i nyere innlegg :) Flyturen gikk bra, bortsett fra nevnte kne, som verket som et uvær under en reise på 21 timer. Oslo-Heathrow, Johannesburg og WIndhoek. På flyplassen i London satt det en dame ved siden av meg, som så jweg leste en norsk bok, så vi kom i snakk. Jeg innså plutselig at det var Mari Maurstad, det er ikke hver dag man tilfeldigvis sitter ved siden av en landsmann på en flyplass, som man har sett så mange ganger før, men ikke kjenner. Hun skulle også til Afrika, for å jobbe med sitt fadderprosjekt, håper hun har det like bra her nede som jeg har!

Jeg overnattet i Windhoek på et koselig sted som heter Roof of Africa. Det var helt nydelig, bortsett fra at jeg var booket inn på Ladys Dorm, som ville si 8 senger på fem kvadratmeter. Heldigvis var jeg den eneste der :) Jeg oppdaget fort at Namibiere har et helt eget tidsbegrep, det begynte med at jeg skulle få nøkkelen til rommet og satt og sturet på senga i et kvarter (det var 10 meter for damen å gå). Deretter ventet jeg på sengetøy som ikke kom. Deretter ventet jeg på vekslepengene mine, som tok ti minutter. Så fikk jeg beskjed om at jeg ble hentet til Harnas (gården), mellom åtte og elleve en gang. Nok en gang venting, men utrolig nok kom de før elleve :P

Så 11 andre frivillige og meg satt spente i en minibuss, på vei ut i bushen. Turen tok tre timer, og det var tolv par store øyne når vi endelig var fremme. Landsbyen som de frivillige bor i er kjempefin. Vi fikk møte Alex som har litt forskjellige roller, hun introduserte oss for Harnas. Gutta satt med ekstra store øyne, i og med at Alex er en tidligere norsk modell :D

Deretter fikk vi utdelt hyttene våre, som har rimelig bra standard for å være ute i bushen! Gode senger, myggisolert og elektrisk lys. Noen kommer til og med og vasker dem hver dag!

Når klokken var syv, kom alle de andre frivillige ned til landsbyen (cirka 40 totalt), og vi fikk middag. På veien til Harnas fortalte ei som hadde vært der i fjor, at maten rett og slett var crappy. Men her har det kommet nye kokker siden sist, så hvert eneste måltid er supert :) Kanskje bortsett fra frokosten, jeg savner norsk brød og pålegg!

Jeg må også introdusere Frikkie (Freaky) med en gang. Han er en legende her på Harnas, og styrer hele frivillighetsprosjektet, med både dyr, mennesker og gårdsarbeid. Han begynte med å komme intetanende på oss, mens vi spiste på vei til Harnas, og dasket ei av jentene i hodet. Så holdt han en kjapp og streng tale, for så å bare gå igjen, mens alle nybegynnerne satt og måpet, ingen skjønte helt hvem han var, eller hva han sa... Han fikk meg derimot til å nesten begynne å gråte to ganger i løpet av de to neste dagene, så engasjert og ekte er han. Hans favorittuttrykk er forøvrig: I will kill you!! If you do that, I will kill you. If you do this, I will kill you. Kul fyr :)

Det var reisen pluss dag en, mer følger :)

Foruten bilder forresten, det blir for kronglete. Men alle er velkomne til å komme og se på bilder når jeg kommer hjem :D

I morgen drar jeg!

Ut på tur, risikerer ingen gnagsår i bushen!

Nå er nervene i helspenn! Etter å ha stresset rundt i et par uker nå, med ny stilling og forberedelser til tur, er alt endelig (nesten) klart. Soltimer er tatt, solhatt er lånt, turskoa er gått inn, gigantisk bag er fylt opp og visum og pass er kopiert i flere eksemplarer og lagt på strategiske plasser! Aldri før har jeg måttet tenke så mye over pakkingen til en tur. Og med min pakkehistorikk regner jeg nå med at excel-pakkelisten har gjort susen, så ingenting blir glemt...


Det første jeg kan se frem i mot nå, er en tur på to døgn, før jeg endelig er fremme på gården. Det inkluderer 20 timers flyreise og henting på flyplassen av en person som venter med et skilt med mitt navn på (so Hollywood). Deretter er det overnatting fra torsdag til fredag i Windhoek, på noe så romantisk som et hostel kalt Roof of Africa, som selvfølgelig ligger i Nelson Mandela Avenue :) Fredag går endelig turen til Noahs Ark, etter en tre timer lang biltur. Og DA begynner moroa!


Jeg håper virkelig at jeg får muligheten til å oppdatere bloggen en del underveis, også med bilder. I tilfelle ikke, vi sees om to og en halv uke, jeg har nok noen hundre bilder i bagasjen :) Og ja, jeg skal huske å hilse, og kose litt med, løvebabyene fra dere!